Jeg har jo skrevet i "om meg" at jeg ønsker å gå over til et vegansk kosthold. Så hvorfor er jeg fortsatt en usympatisk kjøtteter? Svaret er tredelt.
Hunden min må gå på spesialfôr og kan ikke spise kjøtt. Kan hun, kan jeg. Eget foto, copyright.
Da jeg var ferdig utdannet ernæringsfysiolog, gikk jeg i gang med å forsøke forskjellige dietter/kosthold, slik at jeg bedre kunne veilede klientene mine senere, uavhengig av om de spise slik myndighetene anbefaler eller ikke. Og erfaringen min med veganerkost, var at det var vanskelig å få til et variert nok kosthold til at det noen sinne kunne bli en varig livsstil for meg. Derfor starter jeg i andre ende denne gangen. Først begynne å spe ut kjøtt og finne vegetaroppskrifter og inspirasjon, og så litt etter litt gjøre alle måltidene mine mer og mer veganske. Det kan være jeg ombestemmer meg på veien, at jeg ikke vil kutte ut absolutt alle animalske produkter (honning er for eksempel noe jeg er usikker på om jeg vil fjerne). Bloggen min er en skildring av en reise mot et mål som ikke er definert av hva jeg spiser, men hvordan jeg føler meg både psykisk og fysisk.
Den andre grunnen til at jeg ikke bare stuper ut i det, er at jeg har hatt veldig dårlig appetitt de siste månedene. Ofte har jeg ikke klart å spise mer enn to brødskiver i løpet av hele dagen. Nå begynner appetitten å komme tilbake, og jeg har lyst til å nyte alt det gode verden har å by på av spiselige gleder. Det finnes så mange fysiske og intellektuelle restriksjoner for meg nå, som helsen min setter, og kostholdet skal ikke få lov til å bli en del av dem.
Tredje grunn er miljø- og dyrevernaspektet ved en kostomlegging. For meg er synet på dyr som industri avskyelig, og det er også viktig at livsstilen min er bærekraftig. Det vil altså si at hvis jeg en gang i fremtiden skaffer meg høns, vil jeg nok mest sannsynlig ikke ha problemer med å spise egg en gang i blant.
Så, det var mine tanker.
Er du veganer/vegetarianer?
