Om sjelen

Når livet forandrer seg bokstavelig talt over natten, er det hardt for ens identitet å holde balansen. Jeg gjør ikke lenger det jeg pleide, jeg spiser ikke det jeg pleide, jeg møter ikke de samme menneskene, jeg drømmer om andre ting, jeg reagerer annerledes. Hvordan kan jeg da fortsette å være meg selv, og hvem er jeg egentlig? Identiteten min har, som for de fleste andre, blitt satt gjennom handlingene mine. Men er jeg bare det jeg gjør, sier og reagerer på? Alle adjektivene vi bruker for å beskrive en person, hva beskriver de, og hvilken del av vedkommende beskriver de? Er det ikke noe som er meg, selv når alle lag og vokabular skrelles bort? Jo, og jeg velger å kalle det for sjelen min. Sjelen min er ikke syk. Sjelen min er like frisk som den alltid har vært. Den har samme evne til glede, sorg, nysgjerrighet, skuffelse og beundring. Kroppen min er stort sett den samme, men har forandret biokjemien sin litt. Sjelen min er uforandret. Den har bare forandret talerørene sine, slik jeg må oppdage meg selv på nytt. De sjelelige opplevelsene føles like, selv om de komme fra en annen handling. Disse opplevelsene er ikke knyttet til spesielle mønstre eller handlinger, der det kun finnes én vei til hver spesifikke følelse. Faktisk så er det uendelig med veier. Jeg må ikke være full for å være i gledesrus, jeg må ikke få gode karakterer for å føle meg verdifull, og jeg må ikke være i toppform for å ha det godt i egen kropp. For sjelen min, den klarer å gi meg alle disse følelsene, og krever ingen verdens ting tilbake. 

Ha en god dag.

Bildelink

Veien til eudaimonia

Vi drømmer alle om kjærlighet, harmoni, et liv gode venner, glede. Selvfølgelig gjør jeg også det. Men det er litt vagt å si "jeg drømmer om et liv i harmoni" når noen spør. Som oftest må man handle for å oppnå målet.

Aristoteles så på sann lykke, direkte oversatt fra gammelgresk blir det eudemonia, som den lykke man ikke kan forklare hvorfor man vil oppnå med noe annet enn at det gjør deg glad. For eksempel kan man ønske seg en god jobb. Hvorfor? Så man kan kjøpe fine klær. Hvorfor? Så man blir vel ansett. Hvorfor? Fordi man vil bli sett på som et skikkelig menneske. Hvorfor? Fordi det føles bra å være et skikkelig menneske. Dét er eudaimonia. 

Det var en lang digresjon bare for å fortelle hva planene mine er de neste årene. Jeg skulle vært lærer.

Jeg drømmer om å...

... gå på Gründerskolen

... åpne min egen klinikk

... reise rundt og holde kurs og foredrag 

... flytte til et bitte lite småbruk og ha høner, kjøkkenhage og minigris

... få mange barn

... leve til jeg blir gammel med mannen jeg elsker

Leve et godt liv, kort fortalt.

Hva drømmer du om?